After the transformation

Hei igjen kjære lesere :)

Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke er den mest aktive bloggeren, men er bare ikke blitt vandt med at noen faktisk vil lese om livet mitt/treningen min :P

Men jeg tenkte jeg i dag skulle skrive noe om noe som jeg har opplevd i det siste.

Da jeg var stor, tenkte jeg alltid at de som var tynne "hadde fått det gratis". Jeg husker jeg hadde så mange blandende følelser inni meg når jeg bare gikk på kjøpesenter, jeg ble nesten litt sint og du kan nesten banne på at jeg ga noen stygge blikk til noen stakkars uskyldige flotte jenter, som kanskje har jobbet like mye for det som jeg har.
Jeg var rett og slett i den fasen, der jeg ikke kunne akseptere at jeg så slik jeg så ut, og lot heller det gå utover andre stakkare. (noe jeg IKKE er stolt av, men er heller stolt av at jeg kan si det som det var).

Det jeg oppdager den dag i dag, er at JEG får stygge blikk frr andre større jenter. Og det er ikke bare et blikk, men "DET BLIKKET", som om jeg har gjort dem noe.
Det var da jeg begynte å tenke og ble klar over hva som egentlig skjedde.
Jeg går utifra dem dømmer meg akkuratt på samme uvitende måte som jeg dømmet andre. Jeg får vondt av dem som tror resultatene mine er gratis, og jeg får dårlig samvittighet over dem jeg har sett misunnelig på tidligere..
Det føles faktisk ut som jeg har levd i 2 verdener. En verden som tykk, og nå en verden som slank.

Jeg har absolutt jobbet for det jeg har oppnådd, og skulle mer enn gjerne heller hjulpet dem som tror jeg har fått det gratis. Det er en vond følelse, men jeg tar det heller ikke personlig, nettopp pga jeg skjønner greia. Det er ikke meg de er sinte på, det er bare den ukontrollerbare følelsen av usikkerhet og dårlig selvtillit som tar over hånd.

En annen ting jeg gjerne vil dele som også har med "livet etter forvandlingen".
"Haters gonna hate", slik er det bare.
Om du klarer å oppnå store resultater/forvandlinger, så kan du være sikker på at ofte de nærmeste er dem som har mest problemer med å si "bra jobba". Noe jeg vertfall ikke var forberedt på. Jeg er den samme personen som jeg var for jeg begynte å trene og endre på kostholdet. Forskjellen er vel kanskje mer selvtillit, bruker mer tid på trening, mer posetiv og mer selvstendig. Med andre ord, jeg har fått en bedre livskvalitet. Noe som er veldig bra for meg, men noe ikke alle takler eller unner meg.
Men jeg er fortsatt samme Cecilie Lyngheim, og jeg vil alltid være den samme.

Konklusjonen min eller det jeg skal frem til i dette innlegget, er at vist noen av dere som leser kjenner seg igjen med det å gå gi blikk til andre, så alltid huske på; at nettopp den personen du ser på, kan ha hatt samme problemet tidligere. Det er nemlig ikke mange og få som får det gratis, de jobber for det. Og for de som får det gratis, de har garantert andre ting de bekymrer seg over.
Vi må rett og slett være snillere med hverandre. Den gyldne regel, slår aldri feil.
Jeg er glad jeg har fått de blikkene jeg har fått, fordi det fikk meg vertfall til å skjønne greia rundt det.

Ellers ønsker jeg alle sammen en fantastisk fin dag videre, og ikke minst en fortsatt god sommer :)


<3



(ps. håper verkelig ingen føler seg støtt av innlegget på noen måte, eller missforstår meg eller budskapet)